3 dager gjennom urørt villmark i Namdalen

Vi alle har turer vi tenker at vi må få gjennomført i løpet av året. Problemet er at det ofte blir for lite tid til å få tatt alle, og veldig ofte er været er årsak til at slike turer blir utsatt. I de siste årene har tilgangen på gode klær og utstyr gjort til at været ikke lengre spiller så stor rolle, men det er nok likevel bedre og oppleve naturen i oppholdsvær.

En tur som jeg lenge har tenkt på er turen gjennom mektige og helt inngrepsfrie Nessådalen i Indre Namdalen. Har flere ganger pakket sekken og vært klar til avreise, men når YR melder om flere dager sammenhengende med regn, har jeg avlyst. Ikke det at jeg ikke trives i regn, men når du skal ned i en lang dal med mange bekk og elvekryssinger, så kan det fort ikke bli så trivelig.

Mens jeg var på ferietur sammen med familien nede i Danmark, fikk jeg merkelig nok en akutt fjell-lengsel. Ikke det at ferietur med verdens beste familie er hyggelig, men den totale mangelen på noe annet enn forferdelige vindmøller bryter horisonten, var nok grunnen.
Turen gjennom Nessådalen ble da bestemt uansett hva YR sier.

Dag 1.

2 dager etter ankomst Norge sto jeg oppe i Skorovatn, et lite nedlagt gruvesamfunn i fjellene mellom Namsskogan og Røyrvik kommune. Oppe på Gruvefjellet ble jeg stående å betrakte den lille fjellbygda og kunne se for meg hvordan livet var der nede i tiden det fortsatt var drift i gruvene.
(En liten funfact: det ble faktisk arrangert Ski-NM i 1967 her i denne bygda.)

Mellom Skorovatn og Berg gård i Grong har DNT en sti som er merket og veldig ofte brukt av de som går Norge på langs. Inne i fjellet traff jeg en hyggelig eldre kar fra Sveits som var på en slik tur. Vi slo av en prat, og jeg tipset han om Skjenkestova nede i Skorovatn, en pub som er kjent for å ha over 500 øl sorter fra over 30 forskjellige land. Sveitseren skiftet ansiktsuttrykk fra litt sliten og lei til sprek og motivert, og satte i mars retning bygda. Tror han plutselig fikk et nytt mål.

Da jeg ikke hadde noe tidspress, skulle kun nyte dagene i fjellet, tok jeg første stopp nede ved Jantjønna. Et kjent fiskevann i området som kunne by på noen fine rugger om man var der på rett tid. Jeg bomma nok på den tiden, men et par små ørreter havnet i stekepanna denne kvelden.
Vi, jeg og Karo, satt lenge utenfor teltet den kvelden å bare nøyt omgivelsene i lyset av månen. Det er deilig å være norsk i Danmark, men enda bedre i den norske fjellheimen.

Dag 2.

I løpet av natten hadde nok en ørret tatt markklysa. Ingenting som godt stekt fjellørret og en kjele kaffe til frokost.
Vi pakket sammen, og satte kursen ned mot Midtre Nessådalsvatn. Ved dette vannet kikk vi av stien og startet turen nedover dalen. Nå var jeg i et område jeg kun hadde sett på kart.
Den øverste delen av dalen er preget av flere dype raviner med vann, så her ble det litt frem og tilbake før vi omsider kunne speide nedover deler av dalen. Lang der nede kunne jeg se den store Heimdalhaugen på 1159moh. Dette fjellet er det høyeste fjellet i Grong kommune og som ruver godt i landskapet. Men fra hvor jeg sto var det ikke mye til fjell å skryte av, det ble lite.

Hele veien nedover dalen, kunne jeg se og høre elva Nesååa. Nesååa er en av de største sideelvene til Namsenvassdraget. Elva ble vernet i 2005, så i dette landskapet er det heldigvis ikke gjort noen inngrep mye takket være en lokal aksjonsgruppe som jobbet aktivt for et slikt vern.
Elva renner ut i Nedre Nessådalsvatn eller Bjørnurdvatnet, før den renner videre ned dalen. Bjørnurdvatnet har fått navnet sitt etter det tydelige ansiktet av en bjørn som man lett kan se i fjellet.

Myrene i området er som alle trønderske myrer,- blaut og tunge å gå. Derfor var et bad i Bjørnurdvatnet forholdsvis innaførr. En elgku med to små kalver står en liten stund oppe på en høyde ved vannet og betrakter den blekfete skapningen som ligger og vaker i drikkevannet deres. Etter noe som minnet om en brekkningslyd, forsvant de, og vil mest sannsynlig aldri drikke av dette vannet igjen.

Neste camp for natten ble satt med utsikt ut over neste etappe, ned i en del av dalen som minnet mest om noe jeg kun hadde sett på tv fra Alaskas villmark. En bred frodig dal, med store lange myrer, gammel furuskog og elven som svinget seg nedover. Nå var det slutt på forholdsvis lettgått fjellterreng, nå var det tid for navigering gjennom skog og myr.

Dag 3.

De fleste har vel opplevd det og våkne i et varmt telt godt pakket nede i soveposen, en panikkartet følelse! Når du i tillegg våker med en glovarm Vorsteh i samme sovepose, så er det om å gjøre å få inn noe luft. Når først den friske fjellufta strømmer inni teltet, kan man igjen pakke seg litt inn og blunde litt igjen, en herlig start på dagen!

Nede i dalen ble etter hvert været litt annerledes, det luktet regn i lufta og noe som minnet om torden skyer begynte å danne seg. Jeg passerte en liten hytte som eies av Harran Fjellstyre, Finnsela, noe som betyr at det finnes en sti. Selv om jeg trives godt utenfor stiene, så ville det være dumt å ikke følge denne i dette myr og skog landskapet.

Torden drønnene begynte for alvor, og ikke lenge etter kom noe som minnet om regn, bare kraftigere. Selv Eco-shell dressen fra Fjällräven måtte etter hvert gi seg i dette regnet. Redningen ble en fjellduk som alltid er med. Ble sittende under denne en times tid, men regnet bare fortsatte og bekkene vokste raskt. Temperaturen sank og det ble etter hvert veldig kjølig å sitte slik. Nå var det bare å traske i vei videre før skjelven kom.
Gjennomvåt inn til huden, kom vi etter hvert ned til en skogsbilvei, og fant tilflukt i en liten vedbod ved en hytte. Her ble det et veldig nødvendig klesskifte og mat.

Ute på kvelden kom vi frem til målet nede på Solum i Harran, og jeg kunne krysse av Nessådalen på min Bucket list.

På denne turen ble det mest bare vandring uten noen lengre stopp ved fiskevann, så 2-3 overnattinger holder. Men om man virkelig vil nyte dette enorme villmarksområdet, kan man lett tilbringe en uke eller lengre her. Nessåa er en perfekt for fluefiske, og det finnes rikelig med gode teltplasser både langs elven og ved vannene. I perioden juli-august, kan nok insektene være brutale nederst i dalen, men oppe i høyden ovenfor og rundt Bjørnerudvatnet skulle det være levelig.
Det er veldig lite trafikk i dalen, jeg traff kun den ene sveitseren på 3 dager, så er du ute etter en plass du kan være alene vil denne dalen langt inne i Namdalen være mitt i blinken for deg….men ikke si det til noen!

Ca lengde på turen: 40 km Klær som ble brukt på denne turen:
Fjällraven Keb gaiter bukse
Aclima LightWool T-Shirt
Fjällräven Abisko Trail T-Shirt
Aclima Trekking Socks
Fjällräven Keb Eco-Shell sett