Jotunheimen ligger som en magnetisk mastodont drøye to timer nordvest for Lillehammer. En lekegrind med uendelige muligheter både sommer som vinter. Denne dagen skulle bli en av de fineste. Vi gjorde oss klare med alt utstyr på kvelden, smurte niste og kokte kaffe på morgenen og dro i vei oppover Gudbrandsdalen med yrende forventninger i kroppen. Turen er lang nok til å nyte kaffen, spille litt motiverende musikk og skravle seg opp mot Bøverdalen der nabber og trange gjel får blodet til å flyte litt raskere. Losen kommer for alvor når vi får øye på de hvite fjellsidene oppe i fjellet.
Været kunne ikke blitt bedre. Allerede når vi tar på fellene nede ved Sletthamnsætre begynner svetten å piple. Nytelse fra første meter mens vi «runder» Rundhøe og får Storbreen foran oss. Det er et stykke innover breen før vi stiger opp til platået der vi får veggen på Store Smørstabbtinden midt imot. Vi krysser over de store flatene med toppen ruvende over oss. Fantastisk vakkert med knall sol, kritthvit snø og mørk fjellvegg som kontrast. Det er bare å lange ut mot bandet der vi svinger opp mot selve toppen. De siste 200 meterne er det bratt og vi tar av oss skiene. Det er bratt og skavlete, men snøen er fast og fin og jeg velger å bære med skiene opp for å muligens kjøre ned.
Toppen er ubeskrivelig i dette været. 2208 moh og hva er det vi ikke ser lurer vi på. Smørstabbreen, Krossbu, Fannaråki og Skagastølstindene lyser kritthvitt mot oss. Andre veien har vi selvsagt Galdhøpiggen som må lokaliseres og rett ved oss har vi Kniven, Sokse, Skeie og Kalven. Skikkelig kule topper alle sammen. Vi bestemmer oss for å svinge innom Kniven på vei ned. Nå må vi bestemme oss for om nordvestsiden skal forseres på ski eller på beina. Skavlene er ikke så harde og relativt jevne, dette går! Med dagens godfølelse hiver jeg meg nedover lia der andre kommer oppover på alle fire. Ytterskia fungerer i dag og svingene sitter i det bratte terrenget. Turen rundt toppen går i steikende sol og solkremen smøres på i tjukke lag. Turen bort til bandet mellom Kniven og Sokse blir kokvarm i le fra Smørstabbtinden. Lunsjen på bandet blir folksom og vi drøyer ikke alt for lenge før vi tar turen oppom Kniven på beina. Igjen fantastisk utsikt og morsomt å se Store Smørstabbtinden fra siden.
Nedkjøringen i støveldyp snø er behagelig rolig med litt helling midt på breen. For det meste suser vi i god transportfart ned mot Leirdalen. Turen begynner å kjennes i låra og det er herlig når farten tar oss opp den siste motbakken opp mot bilen. En maksimalt vellykket tur med herlige fjellopplevelser i topp vær og en liten porsjon adrenalin på toppen.
